Bronse, sølv eller gull?
Debio er godkjenningsorgan og eier og forvalter av Ø-merket for økologisk produksjon. Ø-merket brukes for produkter som er godkjent av Debio, mens serveringsmerkene forteller om hvor stor andel av serveringen som består av økologisk godkjente produkter. Alle arrangører som ønsker å markedsføre økologisk mat, kan synliggjøre satsingen ved hjelp av Debios serveringsmerker. Denne merkeordningen kan benyttes av kaféer, restauranter, hoteller, kantiner og andre virksomheter hvor det tilberedes og serveres økologisk mat og drikke.
Med Debios serveringsmerke på menyer, skilt og nettsider kan alle enkelt se hvor man kan spise økologisk mat. For å ta i bruk serveringsmerkene må arrangementet kunne dokumentere innkjøpene for hele arrangementet. Debio fungerer som godkjenningsorgan og følger opp hvert enkelt arrangement med årlige kontroller slik at publikum kan være trygge på at andelen økologiske produkter blir opprettholdt.
Arrangører som ønsker godkjenning for å bruke Debios Ø-merke og/eller serveringsmerker i sammenheng med servering av økologisk mat og drikke, skal være tilknyttet Debios kontrollordning. Utfyllende regelverk, gebyrer og registrering finnes på serveringsmerker.no
Bronse-, sølv- og gullmerkingen representerer de tre ulike nivåene det er mulig å legge seg på.
Bronse: Minst 15 prosent av serveringen er økologisk, beregnet av innkjøpssum. Alternativt kan 15 ulike økologiske produkter brukes til enhver tid.
Sølv: Minst 50 prosent av serveringen er økologisk, beregnet av innkjøpssum.
Gull: Minst 90 prosent av serveringen er økologisk, beregnet av innkjøpssum.
Andre sertifiserings- og merkeordninger
Ved siden av det norske Ø-merket og serveringsmerkene i gull, sølv og bronse finnes det andre vanlige miljømerkinger og sertifiseringsordninger som kan være nyttig å kjenne til. Under finner du en kort orientering om noen av disse.
EU-merket - EU har et system for regler og kontroll som gjelder i hele EU/EØS-området, også i Norge. Merkingen er obligatorisk på økologisk ferdigpakket mat som er produsert i EU/EØS. Norge vil innføre merkingen når nasjonale tilpasninger av regelverket er avklart, du vil da finne EU-merket sammen med det norske Ø-merket.
MSC (Marine Stewardship Council) - MSC har utviklet standarder for bærekraftig fiske og sporing av sjømat, standarden omfatter bare villfisk. Om lag 75 prosent, i form av eksportverdi, av alle fiskeriene i Norge er miljøsertifisert av MSC. Dette gjør Norge til verdens største tilbyder av MSC-merket fisk.
Debio-merket villfisk og skalldyr - Kun oppdrettsfisk kan kalles «økologisk» og merkes med Ø-merket, men også bærekraftig villfanget fisk og skalldyr miljøsertifiseres av Debio i samarbeid med KRAV (det svenske motstykket til Debio). Merket som brukes for villfisk ser litt annerledes ut enn det «vanlige» Ø-merket.
Økologisk oppdrettsfisk - Økologisk oppdrettsfisk merkes med Ø-merket og omfatter oppdrett av ulike arter i ferskvann, brakkvann og saltvann. Produksjonen innrettes slik at miljøet i omkringliggende vann- og landområder påvirkes i minst mulig grad. Eventuelle smittestoffer, parasitter og medisinrester skal ikke påvirke villfisk og det marine miljøet. Fôret er fra økologisk landbruk eller avskjær fra bærekraftig fiske, og annen fisk som ikke blir brukt til menneskeføde. Økologisk oppdrettsfisk har mer plass i merdene, og det motvirker stress, finnebiting og skader, og gir fiskene mulighet å danne stim.
Fairtrade - Fairtrade er en internasjonal merkeordning som ivaretar bønder og arbeidere i fattige land gjennom handel. Fairtrade-standardene sikrer bedre arbeidsforhold og handelsbetingelser slik at det over tid blir mulig å investere i produksjon, lokalsamfunn og en bærekraftig fremtid. En viktig del av merkeordningen er å sikre en rettferdig betaling til bøndene for det de dyrker. Fairtrade har satt en minimumspris på de fleste råvarer, og betalingen kan aldri gå under denne.
UTZ - UTZ Certified er en sertifiseringsordning som garanterer for at ledelsen på plantasjene tar sosialt og økonomisk ansvar. UTZ sertifiserer kaffe, kakao, te og palmeolje. Målet i UTZ er å sørge for at hvert ledd i handelen tjener på sertifiseringsprosessen. UTZ innebærer ikke minstepris til bøndene.