Økologisk mat er ikke alltid dyrere enn konvensjonell mat, men ofte. Hovedgrunnen er at den type produksjon krever mer av bonden. I en økologisk produksjon kan ikke bonden presse produksjonskostnadene ved hjelp av sprøytemidler, kunstgjødsel eller lavere krav til dyrevelferd. I tillegg utgjør økologisk matproduksjon fortsatt en liten andel (cirka 5 prosent) av den totale matproduksjonen i Norge, og produksjon og distribusjon av små volumer gir en høyere kostnad per enhet.
Det er naturlig å selge økologisk mat og drikke for en høyere pris enn konvensjonell. Er du som arrangør flink til å fortelle publikum hvorfor kaffen koster to kroner mer enn vanlig, er det få som vil reagere.
Å legge om matserveringen til å være økologisk og mer bærekraftig kan også gjøres uten at råvarekostnaden økes. Å fokusere mer på vegetabilske råvarer og redusere kjøttmengden i rettene er en mulighet, et annet godt tips er å bruke deler av dyr som er mindre kostbare enn indrefiletene.
Innen 2050 vil verden måtte brødfø mer enn 9 milliarder mennesker. Det er stadig flere som sulter og lider av feilernæring, så hvordan skal vi klare å brødfø en stadig voksende befolkning?
Befolkningsveksten gjør matvaresikkerhet til en betydelig utfordring. Matvaresikkerhet handler i stor grad om fordeling av ressurser, og per dags dato er verdens ressurser svært skjevt fordelt. Det produseres nok mat til å sørge for at hele verdens befolkning kan et ha et tilfredsstillende kosthold, problemet er at de i store deler av verden ikke har tilgang på maten som produseres, hverken der eller andre steder.
Et av tiltakene for å kunne bekjempe sult handler om at landbruket må være bærekraftig på lang sikt. I mange utviklingsland har det vist seg at økologiske driftsmåter gir høyere avlinger enn konvensjonelle, blant annet fordi det brukes andre dyrkingsmetoder og systemer som er tilpasset jordsmonn og klima. I land med ugunstig klima har konvensjonelle landbruksmetoder vist seg sårbare. Økologisk landbruk forbedrer jordsmonnets produktivitet og beskytter avlingen mot skadedyr, og er dermed mer motstandsdyktig mot tørke, flom og ekstremvær. Overgang til økologiske landbruksmetoder vil kunne øke matvaresikkerheten i mange områder, og sentrale FN-organer anbefaler derfor at det satses storstilt på å utvikle agro-økologiske metoder. For å utrydde sult må man bevege seg bort fra sprøytemidler og kunstgjødsel og over på økologiske metoder.
Det er mange grunner til sult i verden, som krig, politikk, fattigdom og klima. Produksjonen av produkter som ikke direkte kan brødfø befolkningen legger også beslag på store landarealer. Et av disse produktene er fôr til kjøttproduserende husdyr. Kjøttforbruket i i-land medfører redusert areal til produksjon av (vegetabilsk) mat i u-land. Bare i Norge legger vårt forbruk av kraftfôr beslag på et areal i andre land tilsvarende 25% av vårt eget jordbruksareal. Et vesentlig lavere kraftfôrbasert kjøttkonsum i den vestlige verden vil kunne bidra betydelig til matvaresikkerheten i resten av verden.
Vi må bort fra et ensidig avlingsfokus og arbeide bevisst langs hele næringskjeden for en rettferdig fordeling av klodens ressurser. Det er grunnlag for å produsere tilstrekkelig mat til alle, både i dag og i 2050. For å få til det er det nødvendig å øke matproduksjonen totalt. Samtidig må man benytte produksjonsmetoder som minimerer ressursforbruket og miljøbelastningen, og som også gir framtidige generasjoner muligheten til å produsere tilstrekkelig mat.
Biene er helt avgjørende for verdens matproduksjon. De pollinerer omkring en tredjedel av all mat vi spiser og er uerstattelige i vårt økosystem. Nå trues biene av en global massedød, som blant annet skyldes utstrakt bruk av sprøytemidler. Dette fører til at verdens matforsyning ganske enkelt er truet, og i flere land har man erfart at avlingene avtar fordi blomstene ikke bestøves.
I 2011 ble det fastslått av en tredjedel av biene i USA har forsvunnet, og i Storbritannia skal bestanden av honningbier være halvert. Bare i Norge har tolv arter av humler og bier blitt utryddet de siste 100 årene. Kjemisk-syntetiske sprøytemidler, blant annet et middel kalt neonikotinoider, skader innsektenes sentralnervesystem og gjør koloniene mer sårbare for sykdommer. Mange mener også at bienes orienteringssans forsvinner, de finner rett og slett ikke veien tilbake til kuben.
Andre årsaker til biedød er blant annet intensiveringen av jordbruket. Arealbruk og landbrukspraksis er viktige faktorer for mangfoldet av bier, og store enheter av monokultur-landbruk reduserer blomsterressurser og leveområder for biene. På 1800-tallet var 95 prosent av det totale arealet relativt blomsterrik mark, nå er det kun 5 prosent igjen. De gamle, store blomsterengene har forsvunnet. I Norge er det de langtungede humlene som er spesielt utsatt. Disse humlene er avhengig av at bøndene dyrker blomster som er tilpasset deres lange tunger, som rødkløver. Rødkløver er en viktig fôr- og matplante for økologiske beitedyr, noe som gjør livet for langtungede humler som åkerhumle, enghumle og hagehumle lettere.
Undersøkelser viser at det er langt flere humler og bier ved økologiske gårder enn konvensjonelle. For bier og humler er økologiske gårder et fristed med større mangfold av blomster og uten giftstoffer som de ellers utsettes for i landbruket. Ved å velge økologisk mat, for eksempel på større arrangementer, er du med og bidrar til at biebestanden og dermed matproduksjonen opprettholdes.
Hvert år kaster vi omtrent hver femte handlepose vi kommer hjem med fra butikken, til sammen 46,3 kilo i året. Mengden mat som kastes i Norge årlig kunne ha gitt næring til rundt én million mennesker hvert år. Maten har feil størrelse, fasong eller farge, er utgått på dato eller er overflødig. Er maten i Norge rett og slett for billig?
Ved å senke kravene til utseendet på frukt og grønnsaker og kaste mindre mat, kan vi sikre den globale matforsyningen. Med et økt fokus på å minske matsvinn kan vi også bidra positivt i et klimaperspektiv.
Tips for å unngå matsvinn:
- • Oppbevar maten riktig og synlig
- • Bruk sansene, ikke bare datomerkingen.Se, lukt, kjenn og smak før du lar mat gå i søpla. Kjøtt som lukter surt skal ikke spises.
- • Spis restemat – vær kreativ. En slapp gulrot kan maskeres i en gryte eller suppe. Du finner mange tips til bruk av rester og slitne råvarer på matvett.no
- • Planlegg innkjøpene
- • Spis opp!
Øyafestivalen tok et tidlig standpunkt om å tilby økologisk mat. Det var på dette tidspunktet svært liten tilgjengelighet for økologiske varer, og en god del import var nødvendig. Situasjonen er i dag noe bedre, men fremdeles importerer vi mye økologisk mat til Norge. Det mange ofte ikke vet er at generelt sett importeres over 60 prosent av maten vi spiser i Norge, inkludert dyrefôr. Vi er ikke selvforsynte, verken på økologiske eller konvensjonelle varer.
Husk også på at over 50 prosent av maten til våre husdyr er importerte fôr.
I det konvensjonelle landbruket brukes både kunstgjødsel og kjemisk-syntetiske sprøytemidler, dette er også importerte varer. Hvor lokal er da lokalt dyrket mat?
For å støtte en økologisk produksjon i Norge, og for å vise etterspørselen etter slike varer, har holdningen i Øyafestivalen fra starten av vært: først økologisk, så lokal. Dette har bidratt til at produksjonen og tilbudet av økologiske produkter har økt i Norge.
Å støtte opp om lokalt næringsliv er likevel viktig for den lokale forankringen og støtten fra lokalsamfunnet. I samarbeid med andre lokale aktører står et arrangement sterkere.
Vi kaster stadig mer søppel og emballasje utgjør en stor del av avfallet som kastes i dag. I forbindelse med større arrangementer er et av problemene at man sitter igjen med mye avfall. Med de miljøutfordringene verden står overfor i dag gjennom blant annet klimaendringer og forurensing er det viktig å ta bevisste valg i alle ledd når man skal gjennomføre et arrangement. Som arrangør har du et ansvar overfor både mennesker, samfunn og miljø. Gjennom praktiske miljøtiltak har du en unik mulighet til å påvirke publikum og formidle et budskap.
Plast er en av de store miljøutfordringene når det gjelder søppel. Plast er ikke biologisk nedbrytbart, og økt forbruk og forsøpling bidrar til at naturressursene blir brukt raskere enn de kan erstattes. Ved å velge riktig emballasje bidrar vi til å begrense bruken av ikke-fornybare ressurser som igjen reduserer CO2-utslipp. Biologisk nedbrytbar emballasje er et godt alternativ, som i hovedsak er laget av mais og andre materialer som resirkulert papir, sukkerrøravfall, hamp, risfiber og bambus. Miljøvennlig emballasje har en eller flere hensiktsmessige egenskaper: mange kan avleveres som bioavfall sammen med eventuelle matrester, de er fornybare, kan resirkuleres eller er komposterbare. Ved å velge miljøvennlig emballasje bidrar dere til å redusere mengden søppel, og i tillegg gir dere signaler til omverdenen og bidrar til økt kunnskap om miljø.
Her finner du oversikter over bedrifter som tilbyr bærekraftig emballasje: