Økologisk jordbruk
Økologisk landbruk er et landbruk i stadig utvikling, en utvikling som formes av forskning og økt kunnskap innen agronomi, biologi og teknikk, og ikke minst empiri. Dette for å kunne benytte de metoder som til enhver tid er mest i tråd med prinsippene for økologisk landbruk, nemlig økologi-, helse-, rettferdighets- og føre-var-prinsippet.
De fire prinsippene settes ut i livet gjennom bruk av lokale og fornybare ressurser på gårdsnivå, bevaring og forvaltning av biologisk mangfold og et variert kulturlandskap. I økologisk landbruk er naturens kretsløp og samspill pekepinn, og en trenger derfor ikke å benytte kunstgjødsel eller kjemisk-syntetiske sprøytemidler. Det er spesielt tre forhold en bonde må tenke på: fôr til dyra, gjødsel til plantene og sykdomskontroll.
Vekstskifte, der plantevekstene sin plassering roteres, er en av metodene for å kontrollere ugress, sykdom og næringstilgang til plantene. Bruk av belgvekster, kløver, erter og bønner, som selv kan ta opp nitrogen fra atmosfæren er viktig i økologisk landbruk, sammen med bruk av kompost, husdyrgjødsel og andre økologiske gjødslingsmetoder.
En levende matjord, med mikro- og makro-organismer og god jordstruktur, er essensielt for et robust og motstandsdyktig landbruk.
Biodynamisk jordbruk
Biodynamisk landbruk er en annen måte å drive økologisk landbruk på. Biodynamiske gårder kontrolleres etter det samme regelverket som økologisk, i tillegg til at de må tilfredsstille det internasjonale biodynamiske regelverket. Dette sier blant annet at hele gården må drives biodynamisk (ingen parallellproduksjon), det skal være allsidig produksjon med husdyr på gården og gården skal basere seg på lokale og fornybare ressurser. Det betyr at biodynamiske gårder skal etterstrebe å være selvforsynt med både fôr og gjødsel. I foredlingen er det også egne regler for produktbehandling, blant annet skal ikke meieriprodukter homogeniseres. Biodynamiske produkter merkes med Demeter-merket i tillegg til Ø-merket.